Perioden 1800-1870

Romantikken 

       Napoleon Bonaparte         Nasjonal identitet             Førromantikk        Original, genial og fantasifull 

        Sturm und Drang      Tanker i tiden         Rousseau, Platon, Kant     Ideens verden 

      Originalitet og følelser, smerte og lengsel                Folkediktning            Natur bilder     musikk 

Goethe      Heinen       Jane Austen        Norsk litteratur      Wergeland     Bjerregaard 

       Hansen         Welhaven       1800-1850    Folkeviser og Eventyr 

        Aktantmodellen            Brødrene Grim          Asbjørnsen og Moe            H.C. Andersen 

Poetisk realisme 

       Norge, et rikere industrisamfunn        Det store hamskiftet           Aviser     Verdens Gang         Aftenposten 

          Dagbladet      Overgangsperiode mellom romantikken og realismen   

     Bjørnson     Virkelighetsskildringer      Synnøve Solbakken                  Vinje         Thoresen 

                        1850-1870       Økning i folketallet           Flere tidsskrifter     

                                                       Camilla Collett 

Kilder: Røskeland M., Bakke J.O., Aksnes L.M., Akselberg G., Time S. (Gyldendal Norsk Forlag AS 2007) Panorama

Aktantmodellen

Tekster har flere sider og noe som illusterer dette er aktantmodellen som franskmannen A.J. Greimans skapte.
Den tydeliggjør hva som driver handlingen fremover og hvilke roller ulike figurer spiller.

Nå skal jeg vise den grunnleggende strukturen i eventyret "Prinsessen som ingen kunne målbinde".
Subjektet i fortellingen er Espen Askeladd. Målet til Espen, altså objektet, er å målbrinne prinsessen for å vinne henne. Dette er prosjektet i eventyret og blir vist på prosjektaksen.
Espen, altså subjektet, har både hjelpere og motstandere. Hjelperne er alle de forskjellige tingene han finner som bukkehornet og den gamle skosålen. Disse redskapene ble hans hjelpemidler siden han brukte de for å målbinde prinsessen. Motstanderne var nok både brødrene og prinsessen selv. Brødrene skulle jo også inn og prøve å målbinde prinsessen, begge før Espen. Prinsessen var var også en motstander siden hun både var vrang og krokete i ord, hun gjorde alt for å få samtalen til å gå i stå. Motstanderene og hjelperne jobber mot hverandre og dette blir da konfliktaksen.
Giveren, eller den som eier objektet, er Kongen. Mottakeren av prosjektet, er altså Espen siden han klarte
målet sitt, å målbinde prinsessen. Dette utgjør kommunikasjonsaksen.

Kilder:
Røskeland M., Bakke J.O., Aksnes L.M., Akselberg G., Time S. (Gyldendal Norsk Forlag AS 2007) Panorama
Bilder:
https://www.google.com/search?q=aktantmodellen&biw=1138&bih=525&sei=4m10T7yhGY6k4ASfqqn0DQ&tbm=isch

Klassisismen vs. Romantikken

Perioden klassisismen plasseres gjerne i opplysningstiden på 1700- tallet og perioden romantikken fra 1800-1850. I klassisismen stod troen på fornuften sterkt og folk var opptatt av at menneskene skulle få økt kunnskap å skape fremskritt. Den danske skriftformen var under utvikling, men samtidig ble flere og flere nordmenn opptatt av de språklige forskjellene mellom norsk og dansk.

 

I romantikken måtte Danmark avstå Norge til Sverige og Norge hadde fått egen grunnlov. Nå skulle Norge bygge opp en egen identitet og nasjonalromantikken vokste. Dette vises både i kunsten og litteraturen. I romantikken ble fokuset rettet mot følelser.Folk var nok litt leie av at det skulle være en forklaring på alt. Det ble heller mer fokus på at det finnes en verden som vi ikke kan forklare med sansene våre, en ideens verden. I litteraturen ble det mer rom for lengsel, opprør og originalitet. 

 

Den største forskjellen er nok fokuset til folk og hvordan dette kom fra i litteraturen og kunsten. I klassisismen var det troen på fornuft som dominerte mens i romantikken var det følelsene. 

Kilder:

www.wikipedia.no 

Bilder: 

Over http://norskjaattaa.wikispaces.com/Klassisismen

Under http://www.gmsys.net/teachers/norsk/litteratur/1800_1850/romantikken.php

Er det norske språket truet?

Allerede i barnehagen begynner dagens unge og lovende å lære engelske ord. Innen de går ut av barneskolen mestrer de fleste språket. Engelske ord blir mer og mer brukt og mange mener det norske språket blir i for stor grad påvirket. De er redd for at morsmålet vårt vil dø ut. 

Det er sant at vi har tatt flere engelske ord inn i språket vårt, men jeg synes ikke dette er noe problem. Jeg tviler på at det norske språket vil forsvinne helt, i hvert fall ikke med det første. Det er er enda alt for mange som vil kjempe for språket sitt og sørge for at det blir bevart. 

Jeg synes det er viktig at de som bor i ett land har ett felles språk som er "deres" for dette fører folk sammen og det skaper en tilhørighet. Det som også er viktig da er at vi lærer oss fremmedspråk godt, som engelsk, slik at det er enkelt for oss å kommunisere med folk fra forskjellige land. 

Kilder

Bilde:http://blamannbok.no/id/33.0?catid3=204&catid4=0&lvl=3&start=0&artnr=9788257318987&dnbb_id=1054217&topic=&review=ohyeah