Islandsk og norsk sagalitteratur

Mye av den norske sagalitteraturen er blitt bevart eller skrevet av Islendinger. 

Jeg har prøvd å finne forklaringer på hvorfor det ble slik.                                                               

Det er mye som tyder på at det ble skrevet sagalitteratur i Norge på 1100-og 1200-tallet, spesielt i Nidaros. Noen av disse sagaene har gått tapt, mens andre ble overlevert og funnet på den islandske landsbygda. Islendingene tok altså vare på sagaene. Da sagaene ble skrevet ned var Island formelt sett en del av Norgesvelde. Mange mennesker som bodde på Island kom opprinnelig fra Norge. De hadde lik kultur og levemåte som folk hadde i Norge og dette kan ha hatt en innflytelse på det Islandske samfunnet.  Jeg tror dette også kan ha ført til vekket interesse for Norge. Det mest kjente eksempelet på dette er Snorres Sturlasons Sagaene om Norges konger.

I dag blir sagalitteraturen sett på som norrøn fellesarv, siden den omhandler sagaer både fra Island, Norge, Sverige og Danmark. Så Island får ikke all "æren", selv om det var islendingene som 
tok vare på det aller meste av litteraturen. 


















Bilder hentet fra:  http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Edda.jpg (oppe)
                   http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Snorre_Sturluson-Christian_Krohg.jpg (nede)
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Sagalitteratur